Hottere enn hot. Eller gammel kunnskap med en ny vri?
Hva er ultraprosessert mat?
Det er et begrep som brukes om graden av bearbeiding av råvarer. Denne type mat er stort sett industrifremstilt, og gjennomgått så mange prosesser at man ofte ikke kjenner igjen råvarene. Betegnelsen brukes oftest om mat med mange ingredienser, og tilsetningsstoffer som ikke brukes hjemme på eget kjøkken. Definisjonen kommer fra NOVA-klassifiseringen som rangerer matvarer etter prosesseringsgrad, og hensikten bak prosesseringen. Vi har 4 kategorier:
Prosessert eller minimalt prosesserte matvarer.
Prosesserte kulinariske ingredienser.
Prosesserte matvarer.
Ultraprosesserte matvarer.
Les mer om tabellen her.
Det har vært faglig uenighet om hvorvidt ultraprosessert mat skal være et eget kostholdsråd. Både Nordic Nutrition Recommendations og Helsedirektoratet konkluderte med at det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å si at all ultraprosessert mat er usunn, og vi kan derfor ikke lage et eget kostholdsråd om dette. NOVA-klassifiseringen sier noe om graden av bearbeiding i et produkt, ikke noe om næringsinnholdet. Inndeling er for grov, vi kan for eksempel ikke si at biola og grovt brød er like usunt som chicken nuggets og smågodt.
Det hevdes at man blir mer avhengig av ultraprosessert mat, og igjen så sier dette noe om den grove inndelingen. Jeg viser til utsagn fra Linda Granlund (divisjonsdirektør for divisjon folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet):
«jeg sitter ikke en fredagskveld og lengter etter å spise et helt grovbrød fra butikken».
Sjoklade derimot? Ja, takk. Men det er det heller ikke anbefalt i kostholdsrådene å spise mye av.
Så…Det er ikke nok dokumentasjon for å si at prosesseringsgraden i seg selv gjør en matvare usunn. Man kan derfor ikke gi et generelt råd om å unngå all ultraprosessert mat, men må se på de ulike matvaregruppene innad i denne kategorien.
I de nye norske kostholdsrådene står det generelt at vi bør spise mat med mindre salt, sukker og mettet fett. Videre viser jeg punktvis utdrag fra kostholdsrådene om de ulike matvaregruppene:
Minimalt inntak av bearbeidet kjøtt- både rødt og hvitt.
Begrens inntaket av bearbeidede potetprodukter tilsatt salt og fett, eks. pomes frites og potetchips.
Begrens inntaket av frukt, bær og grønnsaker tilsatt sukker som syltetøy og saft.
Begrens inntaket av grønnsaksprodukter tilsatt mye salt og fett.
Begrens bruken av frokostblandinger, kjeks og müslibarer med mye sukker, salt og fett.
Av fiskeprodukter er vi anbefalt å velge produkter med høy andel fisk og lite salt.
Begrens inntaket av godteri, sjokolade, snacks, chips, kjeks, is, søte pålegg, desserter og bakevarer som kaker og boller.
Barn under tre år bør ikke ha produkter med søtstoff.
Barn og unge bør ikke drikke energidrikke.
Drikke med sukker, som brus, energidrikk, saft og iste, eller kaffe og te med mye sukker bør begrenses.
Basert på disse punktene har vi da ikke så mange ultaprosesserte matvarer igjen, men gode råvarer.
I påvente av mer forskning som kan gi oss en bedre forståelse av
betydningen av matens konsistens, tilsetningsstoffer, bearbeidingsgrad og ulike prosesseringsmetoder for helse, så gjør du klokt i å følge kostholdsrådene. Det er tross alt et kosthold med mye råvarer, og som vi har god dokumentasjon er bra for oss!
Kilder:
good